Reviews RCD2227

Since 2010 Eriksen has released four very well realised trio albums on Rune Grammofon, with 2018's Perfectly Unhappy with Andy Sheppard added on tenor sax. In the Mountains, his sixth album for the label, continues this association on three live tracks - ”1974”, ”Anthem” and ‘”In the Mountains” -recorded at Oslo's Nasjonal Jazzscene during their joint tour of northern Europe. Both Eriksen and Sheppard are elegant, lyrical and melodically assured improvisers, mature and secure in their conception. Their tracks together, plus several videos on YouTube, suggest Sheppard had found the ideal context for his playing. The remaining tracks on the album are taken from appearances by the trio at the Nasjonal Jazzscene in 2020, Oslo's Propellor Music Division from the same year and the Poznan Festival in Poland in 2021, which includes an excellent version of 'Rosemary's Baby,' a composition by Polish jazz legend Krzysztof Komeda. Together these tracks comprise an album of classy, inventive jazz improvisation that's pretty near perfect. 4/5. Editor´s Choice.
Jazzwise (UK)

Det første livealbumet fra Espen Eriksen Trio kommer ifølge plateselskapet etter «popular demand». Det tviler vi ikke et øyeblikk på. Trioen - som i tillegg til pianist Espen Eriksen består av Lars Tormod Jenset (bass) og Andreas Bye (trommer) - har gjennom fem studioalbum rendyrket et landskap av vellyd det er lett å la seg forføre av. Når en hører gjennom albumet blir det dessuten klart at det i seg selv er verdt å gi ut dette konsertmaterialet, «popular demand», eller ikke. For de som har fulgt trioen er låtmaterialet kjent, det er signert Espen Eriksen, med unntak av en låt. Den musikalske fjellturen ender i en versjon av den polske pianisten og komponisten Krzysztof Komedas tittelspor fra Roman Polanskis «Rosemary's Baby», symbolsk nok servert av trioen under en konsert i Komedas fødeby Poznan, i en melankolsk versjon som gir helt andre frysninger enn Polanskis kultgrøsser. Vi får servert låter fra fire av trioens fem studioalbum. I disse konsertver-sjonene - som er betydelig lengre enn originalene - åpner det seg samtidig nye rom i musikken, det blir en større spenning i musikken. Et godt eksempel er tittellåten «In The Mountains», hentet fra albumet «Never Ending January» fra 2015. I seg selv en nydelig låt som i konsertversjonen bygges ut til en dynamisk reise som starter i neddempet balladelandskap og snart løftes opp i fjellhøyden, av et band i groovy driv, med den britiske saksofonisten Andy Sheppard i stormform svevende over det hele. Dette hadde jeg tålt mer av fra trioen. Sheppard - som vi blant annet kjenner fra samarbeid med Carla Bley - var ikke med på originalversjonen av denne låten, men han var med på albumet «Perfectly Unhappy», og er med på tre av låtene på dette albumet. Han glir godt inn i Eriksens stort sett lavmælte melodiøse landskap, med et drag av melankoli og et hint av folketoner. Det er likevel trioen som står i sentrum her, som på tittellåten fra nettopp «Perfectly Unhappy», der vi får trioen alene, i en intim ballade som er et av høydepunktene på denne musikalske toppturen.
Dagsavisen (NO)

Der Markt für Klaviertrios ist nur noch schwer zu überblicken: Das Kernformat der jazzmusikalischen Gestaltung hat sich von seinem Tief in den frühen Achtzigern nicht nur erholt, sondern eine Vielzahl neuer Stilvarianten entstehen lassen. So hat sich das Trio um den norwegischen Pianisten Espen Eriksen seit seiner Gründung 2007 auf kammer-musikalisches Crossover mit volksmusikalischen Motiv-Intarsien spezialisiert. „In The Mountains" ist nach fünf Studioaufnahmen das erste Live-Album, entstanden vor allem in Oslo zwischen 2018 und 2020. Bei drei Stücken um den Saxofonisten Andy Sheppard erweitert, durchstreift das Trio die gewohnt dezent transparenten Klanggefilde von eigenen Stücken bis hin zu einer Komeda-Adaption.
Audio (DE)

Det er lett å finne fram dei store bokstavane når grindebuen Espen Eriksen går i studio med sin trio. Det er nesten like lett når dei speler live. Liveplata «In the mountains» innfrir på mange måtar. Med Andy Sheppard på saksofon, på ein del av låtane, har også mange fleire nå fått mulegheita til å få høyre korleis kvartetten, som tidvis har spelt saman over eit par år allereie, høyrest ut live. Sheppard gir lydbilete meir farge, interessante soloar og om ein vil, litt meir tyngde. Dette samspelet skaper automatisk ei heilt anna oppleving enn når trioen står der på scena aleine. Om det berre er til det betre, vel det er det lov å ha delte meiningar om. På plata som er spelt inn over tre år på diverse scenar rundt om i Europa er det lett å finne favorittar. «Dancing demons» og «Rosemary's baby» mot slutten av plata er interessante på mange måtar og gir Espen Eriksen Trio eit rettferdig avtrykk av musikalskheit som mange andre slit med å finne. Ein veit aldri heilt kva som dukkar opp, og når ein set seg ned berre for å lytte oppdagar ein stadig nye ting å glede seg over. Det er musikalsk leikenheit som må applauderast. 5/6.
Tysvær Bygdeblad (NO)

https://www.allaboutjazz.com

https://ukvibe.org

https://jazzinorge.no

https://salt-peanuts.eu

https://www.marlbank.net