Reviews RBK2200
Celebrating the weird, wild and wonderful life of this Norwegian label. Rune Kristofferson's determination to bring new music into the world for the last two decades has been implacable - and against such challenging economic conditions, heroic. Containing a roster of impressive artists - from Supersilent to Shining to Arve Henriksen to Susanna - all of Rune Grammofon's releases have come housed in Kim Hiorthøy's artwork. His is a singular visual language that's as distinctive as Hipgnosis' 1970s surreal juxtapositions, or the brooding portraiture gracing ECM Records' output. It's often as provocative as the music, and that interplay between artist and imagery represents a design ethic that's indicative of the care that goes into every release. Presented in a handsomely appointed hardback, that comes with a limited edition three-track single, there's insightful context-setting forewords as well as appendices containing highly entertaining and often laugh-out-loud Best Of lists from Kristofferson, Hiorthøy (revealing his all-time favourite Pantone colour) and a high number of prog-friendly choices from players associated with the label. However, it's the images that truly captivate with their beguiling narrative of dream-logic jumpcuts, puzzles, and minimalist aesthetic that are a joy to unravel, decode and digest.
Prog (UK)
Grand designs of Nordic experimentalism, Norwegian purveyors of avant-garde jazz, out-rock and mutant electronics, Rune Grammofon mark yet another milestone via the work of their label's in-house art guru, Kim Hiorthøy. His distinctive cover constructs — vivid, abstract collages of Pantones paired in surrealist combos with dreamlike photography and scrawled amoebic forms —have graced albums by such bold and varied artists as Supersilent, Arne Nordheim, Motorpsycho, Jenny Hval, Bushman's Revenge, Fire! and Spunk, and adorned the pages of similar self-commemorating tomes to this, such as 2008's Money Will Ruin Everything. Whether it's the skull-and-petal narco-dream garnishing In The Country's Whiteout, or the series of monochrome sigils decorating discs by dark ambient technician, Deathprod, this selection superbly highlights the skewed pop-art of Hiorthøy's visions which, allied to the magnificent stewardship of label founder Rune Kristofferson, have helped elevate Rune Grammofon to the ranks of such iconic imprints as ECM, Factory, 4AD and Tzadik. As independent as ever, and now with 200 releases under its belt, the label continues to fly the flag for physical formats. Sure enough, this book comes with an accompanying 7", boasting vocal-heavy cuts from Fire! Orchestra, Maja SK Ratkje and The Last Hurrah!!. A typically incongruent, but absorbing, triumvirate to soundtrack all that visual stimuli. 4/5.
Record Collector (UK)
"Let us now turn to the bloodbath," an appalled Norwegian reviewer wrote of Rune Grammofon's first release, the carelessly boundary-smashing improv-noise of Supersilent's /-///. Twenty years on, Rune Kristoffersen's label still favours the scalding prog rush of Stale Storløkken and Motorpsycho, venturing in both directions from the hard-rock/freak-jazz borderlands. This open mind to largely instrumental music, encompassing the electronic and classical fields too and leaving the 'Nordic tone' in the dust, now defines the Norwegian underground. The quietly benign Kristoffersen has enabled a hundreds-strong discography which documents it as diligently as Blue Note did hard bop. This book focuses, much as earlier anniversary volumes did in 2003 and 2008, on the label's most unifying element, the designs of sole sleeve artist Kim Hiorthøy. The range of his aesthetic includes abstract colours and shapes, and exotic and erotic collage. The beautiful star portrait of Hedvig Mollestad for 2014's Enfant Terrible is a shock tactic here, as Hiorthøy's art defines its own sub-culture. The sensual pleasure of turning these pages is then added to by the most entertaining lists I can recall. Whether it's Jono El Grande linking Ornette Coleman to McCartney II, or Mats Gustafsson rating the "Top 11 most effective and brutal brain melting 'pig screaming' saxophone treatments ever recorded", worlds of art again open up. This is all soundtracked by an exclusive seven-inch single, representing the label's current Grammofon scope with an insinuatingly husky Maja S. K. Ratkje folk-ballet excerpt, limpid Asiatic-Americana from The Last Hurrah!!, and the ominous ache of a brass-and-vocals epic by Fire! Orchestra. They combine to suggest that further anniversaries seem certain.
Jazzwise (UK)
Den kjente Rolling Stone-skribenten David Fricke har vært noe av en huspoet for Rune Grammofon de siste ti årene, og er inne på essensen ved disse store, små selskapene som setter sitt avtrykk på musikkhistorien, i et essay som åpner den utsøkt formgitte 20-årsjubileumsboken ”Let's Put It To Music”. Der trekker han historiens dirrende kraftlinjer til selskap som Stax, Red Bird, Apple og Creation. Nå vil jeg ikke si at Rune Grammofon har hatt artister i samme sfære som Otis Redding, Mavis Staples,The Beatles eller Oasis, men det grunnleggende engasjementet, den karakteristiske sounden, mytologiseringen og utgangspunktet i en visjon, er noe de har til felles. Rune Grammofon har også holdt lenger, fra de første viktige utgivelsene i 1998 med Supersilents ”1-3” og klassiske arkivutgivelser som Arne Nordheims ”Electric”. Flere av de viktigste utgivelsene med norsk jazz, elektronika, samtidsmusikk, alternativrock og også pop, er blitt utgitt nettopp på dette selskapet. Rune Grammofon er et utpreget plate-samler-selskap, med mange spesielle utgivelser som er ettertraktede allerede fra første dag. Multikunstner Kim Hiorthøy har fått boltre seg fritt, og bokutgivelsen baserer seg i stor grad på collager og utsnitt fra hans frodige visuelle livsverk for selskapet. Heldigvis merker man også at det har vært en utvikling underveis. Det følger selvfølgelig også med en vinylsingle i denne boken, med tre eksklusive spor fra tre av plateselskapets artister, alle i meget melodiøs, nærmest gospelaktig form. Ja, når man hører alle disse låtene etter hverandre kommer man rett og slett i julestemning, om enn av den alternative sorten. Det sprelske storbandet Fire! Orchestra har ikke bare kremen av svenske jazzmusikere i besetningen, her finnes også to av nabolandets mest rystende stemmer i form av Mariam Wallentin og Sofia Jernberg. Komponist Maja Ratkje er mest kjent for sine utfordrende, politisk orienterte stykker og ekstreme vokalakrobatikk, men fremstår her med dramatisk skjønnsang med et nummer fra ballettoppsetningen ”Sult”. Nydelig.
Dagens Næringsliv (NO)
Rune Grammofon gir ut noe som nærmest er en kunstbok for å markere bursdagen sin. I ”Let's Put It To Music” blir selskapets historie fortalt gjennom Kim Hiorthøys omslagsdesign (han har laget alle), med brukt og ubrukt materiale fra en rekke av utgivelsene (Hiorthøy har gitt ut plater selv også, men da på Smalltown Supersound. Dette er en liten verden, som faktisk når ut til en stor verden). I sitt forord til boka skriver den amerikanske musikkjournalist-veteranen David Fricke om legendariske plateselskap som Sun, Blue Note, Immediate, Elektra, ECM og Tzadik, og synes at Rune Grammofon fint finner en plass blant disse. Han minner også om at å overleve i platebransjen ikke er en selvfølge, hvis ikke selskapene blir godt drevet. Legendariske selskap som Stax, Apple og Creation gikk nedenom og hjem.
Dagsavisen (NO)
Rune Kristoffersens plateselskap Rune Grammofon er på stødig kurs. Som leverandør av bunnsolid musikalsk kvalitet i en stormfull bransje har han stått bak noen av artistene og utgivelsene som har definert to tiår der norsk musikk har gått fra treg til hipp. Til å skape selskapets estetikk har multikunstneren Kim Hiorthøy gjort sitt, og når tyve år i musikkens tjeneste feires med konserter og egen bokutgivelse denne helgen er det med Hiorthøys design i fullformat. Lekkert.
Morgenbladet (NO)
https://www.creativereview.co.uk
http://downbeat.com (concert review)
https://jazznytt.jazzinorge.no (anniversary report)
http://www.jazzwisemagazine.com (concert review)