Reviews RCD2143
Motorpsycho´s capacity to cover radically different grounds has always been their core strenght and appeal. "Barleycorn"´s acoustic CSN-style harmonies evolve into a strikingly powerful climax. Scattered across stalking bass, lead guitars etch dark depths of loss and heartache before eventually climbing up towards the icy, ultimately redemptive light. As spine-tingling as this is, the real paydirt and album centrepiece is "Ratcatcher", Kapstad´s galloping drumming has a belligerent but intelligent urgency that adds to the frenetic twin-guitar momentum. Away from the incisive chorus, they dive headlong into an extended improvisation that conjures The Grateful Dead´s legendary extemporary sprawl. It´s a boldly inquisitive exchange of vivid moods, ideas and bar-rising challenges that flash and spark between Fiske and Ryan. Even when the track appears to formally close, a reflective coda surfaces. It´s as though they are reluctant to relinquish the reverie so carefully created over the preceding 17 minutes. Too ofte the word "epic" is used when what´s really meant is that the piece is just plain long. "Ratcatcher", however, is the real deal in every sense of the word.
Prog (UK)
Long-serving Scandinavians get heavy. You never quite know what to expect from a new Motorpsycho album, and the Norwegian rock outfit celebrate nearly 25 years by teaming up with Dungen guitarist Reine Fiske for an explosive, heavy record whose roots are largely in late 60s/early 70s British prog/acid/psych. "Hell, Part 1-3" opens with lumbering ferocity, while "Barleycorn (Let It Come/Let It Be)" grows from its acoustic intro to a Gentle Giant stomp. "Ratcatcher"´s 17 minutes yaw between Police-style vocal harmonies and pummelling free rock breakdowns. A sparkling cover of late Love track "August" is thrown in for good measure. 8/10.
Uncut (UK)
"Still Life With Eggplant" returns the prolific Norwegian trio to their comfort zone of sounding like a three-way death-match showdown between Led Zeppeiln, King Crimson and Sonic Youth. It also features Swedish psych-rocker Reine Fiske as guest guitarist, adding folky finger-picking delicacy to the "Wicker Man"-meets-Genesis ripeness of "Barleycorn" and the sun-dappled, jangly cover of Arthur Lee´s "August". If the album has a centrepiece, it´s "Ratcatcher", a monumental prog-jazz-metal-folk symphony that features surging vocal harmonies, acoustic noodling, super-heavy riffs and angry swellings, all punctuated by extended sections of desiccated post-Krautrock guitar-tweaking that approximate how Radiohead might sound after two weeks of drinking battery acid. Fantastic, epic weirdness.
Classic Rock (UK)
Selv om det er lenge siden bandet hadde noe å bevise for oss, jobber de som om de har nettopp det. Fremdeles øver og turnerer de hardt, og i studio utfordrer de seg selv ved å trekke inn stadig nye samarbeidspartnere og gjestemusikere. Forrige gang var dte jazzist og komponist Ståle Storløkken, nå er det Reine Fiske, kjent blant annet fra Dungen og The Amazing. Han fungerer som ekstra gitarist, sparringpartner og det bandet kaller "bullshitfilter". Og det fungerer svært godt. Vi får fem spor som i lengde varierer fra knappe fem til sytten minutter, og i uttrykk bare har til felles det at de er sammensatte og utfordrende. De har en progressiv kjerne, men sveiper for øvrig innom heavy, folk, pop og jazz... "Still Life With Eggplant" har ikke noe datostempel - dette er tidløs og overskridende rock.
Morgenbladet (NO)
De har vært landets førende rockeband i en ung mannsalder, og kan vise til en uhørt god platestatestikk, særlig fra og med januar 2000... "Still Life With Eggplant" blir kalt mye dumt i media, deriblant "hvileskjær" og "pusterom". I sannhet er dette et fullverdig Motorpsycho-album av noe mindre format dimensjon enn bautasteinene "Heavy Metal Fruit" og gigantomane "The Death Defying Unicorn", som fint står på egne bein. Skiva åpner også for Reine Fiskes tiltreden, , som gjestegitarist - en kollaborasjon mange har drømt om, og som fungerer utmerket. Prosjektet avstedfarer fem komposisjoner, hvor skulderbladene er noe senket og gruppas unike pop-psykedeliske lødighet brenner for fullt. Det låter umiskjennelig Motorpyscho; samspillet mellom musikerne i studiorommet er vitaliteten selv... Motorpsycho går blindt å stole på i plateform.
Norway Rock Magazine (NO)
http://www.pennyblackmusic.co.uk