Reviews RCD2217

Fire!, Gustafsson´s trio with bassist Johan Berthling and drummer Andreas Werliin, has quieted down somewhat on their new album too. Granted, 2018's The Hands ended with "I Guard Her To Rest. Declaring Silence", but still, hearing Gustafsson on flute, of all things, on this disc's opening track "A Random Belt. Rats You Out" is a surprise (to be sure, he hoots and yawps through the flute, his need for noise irrepressible). Behind him, the rhythm section lays down an almost krautrock groove. Defeat features two guests — Goran Kajfes on quarter-tone trumpet, and Mats Aleklint on trombone and sousaphone — and adding their voices to the ensemble, both as choral elements and as soloists, gives the music a pleasing fullness, particularly on the second half of the two-part "Each Millimeter Of The Toad". The trance-like patterns Berthling and Werliin play have elements of North African music at times, particularly on "Defeat (Only Further Apart)", which also features a killer trombone solo and long wavering horn lines like winds blowing across the burning sands. The album's final track "Alien (To My Feet)" is perhaps its most meditative, Gustafsson's flute humming and whistling over a bass throb as deep as an undersea trench.
The Wire (UK)

With The Thing on extended hiatus, Fire! has emerged as Swedish hornsman Mats Gustafsson´s key power trio - and an equally fertile vehicle for experimentation. Since their debut in 2009. Fire! have collaborated with unlikely fellow travellers including Jim O'Rourke and Oren Ambarchi, and have formed the bedrock of the improbably swollen Fires Orchestra. On their seventh album - the first since 2018`s The Hands - the core trio is joined by two guest brass players -trumpeter Goran Kajfes and trombonist Mats Aleklint - for a neat, streamlined set of jams that feels like a surprisingly mellow return to basic principles. Bassist Johan Berthling and drummer Andreas Werliin lay down simple, deep grooves over which the horns do their thing, coming together to enunciate warm, laidback charts that almost have the feel of a good natured New Orleans band strolling down the street. Gustafsson is clearly having fun, whether blurting and honking on baritone sax or stirring up wasps nests of raw electronics. On a few tracks, he turns his omnivorous attention to flute - a relatively recent addition to his arsenal - bringing forth yelping breaths, yowling Roland Kirk vocalisations, and haunting shakuhachi-style calls. It's a very welcome return from a reliably heavy ensemble.
Jazzwise (UK)

Saxophonist Mats Gustafsson's trio Fire!, with electric bassist Johan Berthling and drummer Andreas Werliin, earns the exclamation mark in their name. On most of their albums, the rhythm team sets up grinding, slowly churning grooves as Gustafsson tears into his tenor or baritone saxophone, grabbing hold of a riff and choking it into submission. Defeat is more subtle than their previous work, though, partly due to the presence of a pair of guests and partly to the members' own creative mood; they're stretching themselves rather than diving into a punk-jazz rut. Goran Kajfes plays quartertone trumpet, Mats Aleklint plays trombone and sousaphone, and Gustafsson himself plays flute on many tracks. On "Defeat (Only Further Apart)," the brass provide mournful harmonies throughout the piece, and Aleklint gets a terrific, swelling solo.
Stereogum (US)

Helt siden de steg inn på den nordiske jazzscenen med albumet «You Liked Me Five Minutes Ago» har den svenske krafttrioen, bestående av saksofonist Mats Gustafsson, bassist Johan Berthling og trommeslager Andreas Werliin, vært en solid leverandør av kontrollert råskap, med en forførende kombinasjon av energisk frijazz og et rocka uttrykk, i et landskap der Black Sabbath møter Albert Ayler. I tillegg kommer selvsagt albumene med Fire! Orchestra, der trioen er utvidet til et mektig og frittgående storband med noe av kremen innen svensk jazz. Siden forrige album i trioformat har Fire!, som har bestått av de samme tre musikerne siden starten, gitt ut to album med orkesterversjon, deriblant «Arrival», som var et av de definitive høydepunktene fra jazzåret 2019. Nå er de altså tilbake der de startet, i trioformatet. «Defeat» har et Fire!-stempel. De serverer fortsatt seigtflytende, dvelende groove som fundament, toppet med Gustafsson som leverandør av energisk improvisasjon. Men Fire! har hele veien vært mer enn bare kontrollert råskap. På «Defeat» får vi også en mildere versjon av trioen, et mer dempet uttrykk. Uten at de har mistet kraften av den grunn. En viktig grunn til at lydbildet på «Defeat» skiller seg noe fra tidligere album er at Gustafsson ikke bare har hentet fram en fløyte, men også gitt den en prominent plass. Og det er her det åpner, med Gustafsson på fløyte, på åpningssporet «A Random Belt. Rats You Out». Først alene. Så kommer Berthling og Werliin inn, på velkjent vis, med en hypnotiserende groove og Gustafssons fløyte og sang i fri flyt svevende over det hele. Møtet mellom de seige, tunge basslinjene og Gustafssons fløyte låter usedvanlig flott. «Fire!» har på tidligere album hentet inn gjester som Jim O'Rourke og Oren Ambarchi. Denne gangen har de hentet inn trompetist Goran Kajfes og trombonist Mats Åleklint, som vi også kjenner fra Fire! Orchestra og her bidrar til å gi trioen en dunst av storbandet. Det gir en ekstra dybde og kraft, ikke minst på en låt som «Defeat (Only Further Apart)», som glir over i dvelende, langsomme «Alien (To My Feet)» og det på vakkert vis settes punktum for nok et bunnsolid album fra de svenske mesterne.
Dagsavisen (NO)

Svenske Fire!, som her er tilbake i trioformat, med kjerne i Mats Gustafsson, Johan Berthling (bass) og Andreas Werliin (trommer). I tillegg gjester Goran Kajfes (trompet) og Mats Aleklint (blåsere). Mats Gustafsson spiller selv fløyte, barytonsax og live-elektronikk. Særlig er det første et friskt pust i lydbildet deres, der den intense, nesten hvesende fløytespillet på både «A Random Belt. Rats You Out.» og «Each Millimeter of the Toad, Part 1» i høy grad er med på å åpne opp musikken. Og igjen sendes tankene litt bakover i tid, der spesielt åpningssporet skaper assosiasjoner til den politisk inspirerte jazzen fra 60- og 70-tallet. Dette var en musikk som på samme tid var frihetlig og militant, noe som for så vidt også dekker mye av det kunstneriske virket til Gustafsson. Han er nå 56 år gammel, og har for lengst medvirket på mer enn 100 album. Fire! debuterte i 2009, og har siden dukket opp i stadig skiftende inkarnasjoner. «Defeat» er et instrumentalalbum, spilt av dyktige utøvere på alle nivåer. Samtidig har noen av de mest kompakte og knugende aspektene ved musikken forsvunnet, sammenlignet med blant annet «The Hands» fra to år tilbake, som virkelig var en mørk malstrøm av frirock. Også Fire! velger denne gangen å åpne mer opp, med færre elementer i lydbildet, og med en generelt lysere grunntone i materialet. Dette er til dels sirkusmusikk for mutanter, til dels en parade på randen av sammenbrudd. Og til dels groovy, rytmisk lek, med rom for både frikete lydutbrudd, konfronterende eksperimenter og mer poetiske partier.
Klassekampen (NO)

https://www.freejazzblog.org

https://www.manafonistas.de

http://www.slavestate.se