Reviews RCD2221
Bak dette okkult-erotiske bandnavnet skjuler det seg mange fine folk fra en kraftfull generasjon i norsk jazz og omegn. Rune Grammofon har vært flinke til å ale opp en type fosskokende, konsentrert rockjazz med en duft av 70-tall, og Sex Magick Wizards viser her god fyldemessig forsterkning og et sofistikasjonsløft siden debuten Eroto Comatose Lucidity kom på selskapet Finito Bacalao i 2019. Viktor Bomstad spiller elektrisk gitar som om han selv stikker fingeren i støpselet. Axel Skalstad fra musikalsk noe sammenlignbare Krokofant har overlatt stikkene til ungjazzens store stonerrockhelt Ingvald Vassbø (Kanaan) siden sist, og han er definitivt locked-in med Henrik Sanstad Dalen på kontrabass og Sigrid Aftret på saksofoner.
Jazznytt (NO)
Sex Magick Wizards er musikalsk i slekt med Krokofant, da bandet debuterte i 2019 var det dessuten med Skalstad fra Krokofant bak trommene. Den plassen er nå overtatt av Ingvald Andre Vassbø, som gjør en god jobb med å holde oppe det høyenergiske drivet som preger bandet, resten av det unge kollektivet består fortsatt av Viktor Bomstad (gitar), Sigfrid Afret (saksofon) og Henrik Sandstad Dalen (bass). De serverer den samme gitartunge kraft-jazzen som på den lovende debuten «Eroto Comatose Lucidity», men oppfølgeren låter hvassere, mer variert, veksler fint mellom kraftpiller som «Qliphoth Chokehold» og mer tilbakelente ting som «Kheter Ascension». De flørter skamløst med storheter fra både frijazz- og tungrockhistorien, men når energien fra Afret møter de breiale riffene fra Bomstad, låter det duggfriskt.
Dagsavisen (NO)
Sex Magick Wizards were in consideration for this column as soon as I read their name. They’re a young Norwegian quartet led by guitarist Viktor Bomstad, with support from saxophonist Sigrid Aftret, bassist Henrik Sandstad Dalen, and new drummer Ingvald André Vassbø. (Krokofant drummer Axel Skalstad played on SMW’s 2019 debut.) A lot of the music on this album has the same kind of galloping, hard-rock energy as the Hedvig Mollestad Trio, with the addition of sax, but “Exaltation” is a more complex piece. It starts slow, with a booming bass line and a guitar melody that winds around like a snake climbing a pole, but Aftret interrupts, causing the rhythm to stop and start. As it goes on, shifting between forward momentum and pastoral lassitude, it feels like a nod to early ’70s folk-prog, which there was a lot of in Scandinavia. About 1:30 in, though, Bomstad steps on the pedal and tears into a guitar solo with enough reverb that it sounds like he’s playing in a slightly larger room than everyone else in the band, and after that there’s no turning back.
Stereogum (US)
Ah. an interesting new Norwegian fusion outfit that don't seem to have any remote connection with Elephant9! In fact they don't seem to be connected with anyone known, except that the drummer is also in Kanaan. The immediate styles I pick-up on their lively fusion include Get The Blessing a little bit, but more so they have that Led Bib (sans the squawky saxes) meets a mixture of The Muffins and older Scandinavian bands like Raoul Bjorkenheim's Krakatau. Yes, it's lively, creative, diverse. and powerful stuff, with a definite Scandinavian meets RiO / avant-prog feel about it. They do go crazy on occasions though, like in the second half of Kheter Ascension, which is just plain mad. In all. it's not a bad debut, although I'm not so sure about the choice of band name!
Audion (UK)