Reviews RCD2222
Norwegian jazz progress are on winning form for fifth album. If prog rock seems to be slowly rehabilitated in critical circles, no such dispensation is awarded to jazz-rock, frequently said to be indulgent and lacking passion. However, in Scandinavian countries no such stigma or cultural baggage accompanies the term, with bands young and old eagerly embracing it. The grandiose descending fanfare of opening track ”Watcher Of The Fries” also indicates Krokofant know and love their progressive rock as well. As with 2019's ”Q”, the core trio of Tom Hasslan (guitars), Axel Skalstad (drums) and Jørgen Mathisen (saxophones) are augmented by lngebrigt Håker Flaten's bass and keyboards from Motorpsycho alumnus, Ståle Storløkken. It´s an arrangement that adds extra grit to a sound that's articulate while sounding as heavy and as worryingly direct as a claw hammer. A dangerous energy dominates most of the pieces, with jazzy abstractions swimming into view as malevolent keyboard tendrils twist each of the four tunes here with monstrous intent. At times, it feels like stumbling upon a previously unheard instrumental set by Van der Graaf Generator. Experiencing Krokofant's primal roar is nothing short of magnificent.
Prog (UK)
Since their self-titled 2014 debut, Norwegian power trio Krokofant have made a good fist of keeping blazing 1970s-style jazz-rock alive in much the same way that fellow countrymen Elephant9 have for organ-driven prog. In fact, for Krokofant´s last album, 2019's Q, they were joined by Elephant9´s keyboard wizard Ståle Storløkken (also known as co-founder of eerie improv unit Supersilent), plus roughhouse bassist Ingebrigt Håker Flaten (one third of garage-skronk unit The Thing). The team-up was such a success that they've returned as the same quintet for this latest serving up another barrage of high-energy tunes written by guitarist Tom Hasslan. Five albums in, Hasslan and saxophonist Jørgen Mathisen have mastered the kind of precision unison you might more naturally expect to hear played on twin guitars, while HassIan's melodic themes are wrapped in a slick glossiness somewhat suggestive of mid-1970s Canterbury bands such as National Health. But it´s in the extended jam sections that they really burn, with Håker Flaten and drummer Axel Skalstad hunkering down into a dark relentless chug over which guitar, sax and organ take turns soloing. Here, Storløkken is the main attraction, rolling out a huge, cavernous Hammond sound that´ll set your flares flapping.
Jazzwise (UK)
The album comprises four quite different tracks. About as unlike its namesake as is possible, Watcher Of The Fries opens the album in storming heavy fusion mode, and doesn't really let-go at all throughout its 7:41 duration. Big Heavy Thing, in fact is not as heavy as the previous track, and sounds somewhat like a Scandinavian twist on King Crimson at the start, before it then ventures to Elephant9 territory topped by some great guitar and saxophone work. Giving us some lighter relief at the start, Five Flat Pennies goes more jazz in a way, reminding me a little of some old Jukka Tolonen crossed with some modern American types of fusion. Finally, Pretty Frypan is basically blues for the first 5 minutes, before it then goes into steam train rifting topped with solos, then by way of a Stale organ break, it switches around a bit with the blues returning in a heavier mode with some nice Mellotron sounds alongside the organ. So, I may have said that the previous album was the best yet, yet this clearly tops that., and makes me wonder where they'll end up going next.
Audion (UK)
Ein skulle kanskje tru at Vince DiCola komponerte Krokofant si opningslåt «Watcher Of The Fries» til Rocky IV. Det er ein eksplosjon av triumferande 80-tal som sprutar frå saksofonen til Jørgen Mathisen over i Tom Hasslans hylande melodigitar, kun avbrutt av enorme brekk frå trommis Axel Skalstad og «orchestra hits» frå synthorkesteret Ståle Storløkken. Og så Rocky Bassboa sjølv - Ingebrigt Håker Flaten. (Ver så snill å ha «Training Montage» som walk on-musikk ein gong, Krokofant!). Ein skal passe seg for å bli Storløkkenblasert. Stopp opp, kjenn etter. Det er så fryktelig, fryktelig sterkt! Eg høyrde soloen hans på «Watcher Of The Fries» fire-fem gongar før eg klarte å gå vidare på Krokofants femte album. «Big Heavy Thing» held fram i same 80-talssporet, og igjen er Storløkken ute med sin altetande kreativitet. Han kuttar lyden frå orgelet rytmisk, han spring av garde med fingrane i linjer eg trur aldri har blitt formulert. Ingebrigt Håker Flaten sitt forvrengte tritonusriff mot slutten av låta byggjer opp til finalen.Krokofant skal som oftast ha progen sin fengjande, og på Fifth når dette nye høgder. «Fire Flat Pennies» hentar akkordprogresjonar som smakar av distorted slow motion progbossanova. Det komisk glade riffet som kjem gjer at eg ler høgt. Lurer du korleis det hadde vore om Ingebrigt Håker Flaten i eit parallelt univers var bassist i Mezzoforte? Krokofant gir deg svaret. Når plata nærmar seg slutten og «Pretty Frypan» gjennom 12 minutt flyr oss verda rundt sit eg igjen med tanken – dette er lykkelig musikk! Denne musikken får alt den treng og meir til. Det Krokofants femte ropar om, er ei overkokt klubbscene.
Jazznytt (NO)
«Fifth» er som navnet antyder det femte albumet fra kraftkollektivet Krokofant. Det er samtidig det andre albumet fra en utvidet versjon av det som opprinnelig er en trio, bestående av Tom Hasslan (gitar), Jørgen Mathisen (saksofon) og Axel Skalstad (trommer). De låt bra som trio, men utvidelsen med Ingebrigt Håker Flaten (bass) og Ståle Storløkken (tagenter) - to velkjente navn fra den norske jazzscenen - sprøytet en ekstra kraft inn i bandets forførende og hardtslående progjazz, det ga dessuten en ekstra dose frihet til gitarist og låtskriver Hasslan, som med sine knivskarpe riff er en sentral del av lydbildet, gjerne i unisone løp med Mathisen. På det ferske albumet banker de til fra start, med «Watcher Of The Fries», en real utblåsning som viser noe av kraften i denne fembeinte krokofanten. Her får vi også en god dose av Storløkkens eksplosive kreativitet. Det er en kreativitet vi kjenner fra tallrike prosjekter, som Elephant9, et annet hardtslående kollektiv i Rune Grammofon-familien, det er likevel bare å bøye seg i støvet over det Storløkken gjør i låter som «Watcher Of The Fries» og påfølgende «Big Heavy Thing», der også Mathisen serverer noen fine coltranske utblåsninger over det blytunge kompet. Når osen har lagt seg etter avsluttende «Pretty Frypan» er det bare å puste ut og se fram til at denne utvidede versjonen av Krokofant dukker opp til en klubb nær deg. For dette låter bra.
Dagsavisen (NO)
Das Prog-Jazz-Trio Krokofant holt auf „Fifth" (Rune Grammofon/Cargo) zum fünften Schlag aus, diesmal mit den Gästen Ståle Storløkken und Ingebrigt Häker Flaten. Power-jazz-Stakkato trifft auf Seventies-Ro-mantik, das Mahavishnu Orchestra und Return to Forever lassen ebenso grüßen wie die Mothers of Invention und Soft Machine.
Jazzthing (DE)